En ring til besvær

Da vi turte å innse at vi måtte begynne å gjøre noe her hjemme for å forberede oss på å bli foreldre, kjøpte æ nytt skap. Ja, de var de første æ tenkte på: rydde våres egne klær. Vi kasta ut gammelt klesskap, bynte å male og styre.

I slutten av september dro vi til hjemplassen min Kautokeino. Æ, naiv, skrøt til svigersøstra mi om at æ hadde bæsa meg dit, for seinere ble det nok ikke mulighet(ser jo forsåvidt nu at æ hadde rett i akkurat det). Lite visste æ om at de va planlagt babyshower, og at mannen visste om det- eller va delvis med på det- og hovedplanlegger va svigersøstra mi🤣

Ja, men saken va nu det… Vi hadde bynt forberedelsa. Det her tar jo tid. Når vi kom hjem fra Kauto oppdager æ at min favorittring, en ring æ har hatt i allefall i 10 år om ikke mer, med norrønt flettemønster, e borte! Den va jo litt stor, men den har bare sklidd av fingeren! Æ leita høyt og lavt, gjennom alle tingan, ringte mamma, men nei… Borte.

Måndan har gått, og ringen e nu etterhvert glemt litt i alt som e skjedd. Idag fant vi ut at vi sku gjøre oss noenlunde ferdig på rommet. Maling og sånne greier e jo ferdig. Ja for det meste vasking, skruing og klær i skapet.

Plutselig! Det lå den på senga! Ringen!!! Den datt ut av noen klær æ bretta. Æ ropte omtrent av lykke. «Endelig, har du noe å snurre på igjen»(glemte å si at ringen har en ring i ringen, som gjør at æ har fått en uvane å snurre på den innerste), sa mannen… Æ må jo ha masa sykt om den, når HAN huske den!

Men nu e ringen avsluttet… 🤪

Ha en fin lørdag❤