Sykehusbrev

Sykehusbrev 2.november, kveld:
Etter å ha gått rundt på sykehuset noen dager, fant æ ut at nu e æ trygg nok til å røre meg lenger ut på egen hånd(eller for egne bein, alt etter som). Fant frem Google maps, leita frem nærmeste butikk, og trykte start veiledning. Så jo ut vinduet at været va sånn typisk Tromsø, men stålsatte meg med vinterutrustning.

Ringte opp en tlf som va ringt til meg når æ sov, så hadde æ en koselig samtale og slapp å gå aleina.

Det va 4km, mange rare blikk, for ingen så jo at æ hadde headset på meg og tenkte nok at «ho der kom fra retning sykehuset, OG snakker med seg sjøl», samt at æ så ut som en avskyelig snømann. I tillegg vagga æ bortover og nedover med snøkledde brilla, svært skjerf, OG diskuterte høylytt med Google som sku ha meg både til høyre og venstre(enda godt ho i tlf kjenner meg).

Kom meg godt tilbake til sykehuset, og en medpasient utbrøt: «ka i helsikka skjedde med deg???» Æ måtte jo svare ærlig og si at æ tok meg en tur på egen hånd- utenfor sykehusets fire vegga.

Og nu vet æ jo at det e ikke en skam å snu, men så ska man heller ikke skimse av retningssans og stå-på-vilje til en same(eventuelt stahet)- alt gikk jo etter retten bra den her gangen😁❄

#stoltpolfarer