Sykehusbrev

Sykehusbrev 2.november:
Når du kjeder deg på sykehuset, du har gått over 40 000 skritt, har noe som kan minne om en alien i magen, og du begynner å lure på om det e frokosten som har satt seg fast rundt livet- da e det på tide å sjekke haue.

Det e ikke veldig givende å gå rundt her, og rett før æ vet kor mange sekunda heisen tar fra hovedetasjen til min etasje, kor mange skritt det e fra heisen til hovedinngangen, til frokostsalen, til føden osv… Vurderer å trosse vind og snø og gå til butikken par km unna(Vet ikke om æ kommer meg tilbake, sia det e oppoverbakke), bare for å få nye inntrykk.

Nu bynne æ faktisk å synes synd på slekt/snapliste/venner, som blir nedringt av meg. Og verre kan det bli. Æ har iallefall 2 dager igjen her, uten noe anna å gjøre enn å gå… og når æ går, da tenker æ… når æ tenker, blir æ enda mer pratsom enn før!😁😁😁 Ulempen med å gå og å prate samtidig e jo at den frokosten æ spiste gjorde meg så andpusten… Eller va det…?🤔

Ha en fin lørdag❤