En spirrevipps påvirkning

Graviditet og språklig vanskeligheter

I går måtte jeg stoppe da jeg kom til hukommelse og språk. I dag må jeg jo bare komme inn på dette med språk. For tror du jammen ikke hukommelsen gjør at jeg får vanskeligheter med språket- og jeg som har to språk i tillegg.

Hukommelse og språk
Vi fortsetter litt der vi slapp. Jeg husker jo ikke helt hva jeg skrev. Jeg har to språk som jeg er vokst opp med. Norsk og samisk. Folk kan enkelt snakke begge språk til meg og jeg forstår. Men nå når jeg er gravid har jeg en tendens til å glemme ord og til og med setninger- på begge språk! Ja, faktisk på alle språk! Ja, for jeg har jo litt engelsk innabords, og noen tyske ord. Men her blir det blankt.

Det som blir litt morsomt, spesielt for min bedre halvdel- kalt mannen, barnefar, eller drømmemannen osv- er når jeg bytter om på ord i en setning uten å legge merke til det selv. Men satser på at dette ikke er permanent…?

Hissigproppen og andre følelser
Ja, denne må jeg bare ta med i dag. Jeg blir antakeligvis å glemme det om jeg ikke tar det med. Når du går gravid, du har blodomløp for 2, svetter for 2, du spiser SOM 2- altså ikke FOR 2, husk det!! Uh… Ble det egentlig noen forskjell? Vel, alt du gjør, gjør du altså dobbelt- og bruker dobbelt med tid på. Kan det i alle fall virke som innimellom. Det gjør at også lunta di blir halvparten så kort som den har brukt å være- noe som ikke er veldig positivt om du hadde kort lunte fra før…! Da er det heller ikke veldig positivt om noen ikke forstår at du er gravid, er frekk, er ufølsom, er morsom på dine vegne, er treg, er for snar, planlegger uten at du blir tatt med i betraktning, planlegger deg med i ting du ikke har blitt helt enig om å være med på, ikke forstår hvordan det er å være gravid……. Menn, altså…!

Jeg er hissig. Jeg var hissig. Jeg er verre nå. Men nå tar jeg lettere til tårene. Nå er jeg blitt det som man ofte sier «typisk kvinnfolk» om. Jeg vil gjerne ha det på min måte. Ikke for å være egoistisk, men fordi det er jeg som går gravid. Det er mitt første barn. Det er jeg som må kjenne på alle smerter, sorger, bekymringer, ALT rundt det å være gravid. Men, ja, kjære med- gravide, det er et men… Vi må lære oss å se våre halvdeler som ikke er gravide, men som er på å lage nurket i magen. Mange av oss overser ham/henne. Jeg ba min bedre halvdel om å fortelle meg hva han føler. Hvordan han tenker rundt dette å bli pappa igjen. Han har 3 barn fra før, og alle tre er tenåringer. Hvordan han takler dette, osv. Jeg ønsker å vite. Jeg liker kunnskap. Men jeg vil ikke føle meg alene.

Pappaen
Når jeg snakker om hans følelser, kan jeg ikke annet enn å si at min bedre halvdel er veldig fantastisk. Joda, han er mann, og han er til tider typisk mannfolk, men han er også den eneste som jeg kunne tenke som far til mitt/mine barn. Jeg har sett ham som far for de tre han har, og han gjør en utrolig god jobb der. Han har så god kommunikasjon med de tre. Samtidig tar han seg tid, selv om de er halvparten hos ham og halvparten hos moren.

Når det kommer til vårt barn, har vi veldig forskjellig oppdragelse. Vi har snakket mye om dette, og vi er veldig samstemt på mange områder. Jeg er derimot veldig bestemt på noen ting jeg har observert, og vi blir nok å lære å kjenne hverandre på en helt annen måte enn vi har kjent hverandre til nå. Men det å bli foreldre i lag er både en prøvelse og noe jeg mener er godt. Dette vil vi klare. Det mener jeg uten tvil. Jeg mener, med den pappaen til mitt barn skal jeg vel klare alt, sant?

Meg- midt oppi alt
Jeg må ha et lite meg oppi alt som skjer, og alt om pappaen og følelser og alt. Ja, for selv om jeg er med hele veien, blir det jo lite plass direkte til meg. Joda, jeg tar tid til «egentid» midt oppi alt. Jeg unner meg alltid litt massasje eller en kafetur alene eller noe annet jeg liker- når jeg får lønn. Det blir den ene gangen i måneden. Men midt oppi dette tenker jeg veldig på noe. Jeg tenker på tiden; fødsel, barsel, familie osv. Jeg er blitt veldig knyttet til min mann i den tiden som er nå. Veldig avhengig og nesten klengete. Mange vil nok kjenne seg igjen der(noe vi kommer tilbake til, om jeg husker det). Men for meg er det viktig at tiden «fødsel, barsel osv» også blir oss to- eller da tre… Jeg har ikke barn fra før, eller en familie jeg er veldig knyttet til. Jeg har egentlig aldri vært en person som knytter meg veldig til noen. Ja, jeg blir veldig glad i mennesker generelt, men de jeg har vært nært knyttet til er døde eller har sviktet. Derfor er jeg redd for å knytte meg. Mannen min er den eneste jeg har turt, etter hvert å knytte meg skikkelig til. Jeg trenger ikke masse folk rundt meg når jeg føder, etterpå, eller noe. Jeg trenger ham.

Jeg stopper der i dag.

Vi høres 🙂

Fra kos og kaos: «Ting du ikke trenger å høre når du er gravid» 🙂 (Sjekk kosogkaos på Instagram)


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.