Alle mine tanker

Nav

Jeg er sykemeldt 80%. Dette pga at det ikke lenger finnes aktiv sykemelding, og jeg har mye pendling til sykehus, jordmor, lege, samt 8 mil til jobb en vei. Dette tar på en gravid kropp i lengden.

I går ringte arbeidsgiver og sier at jeg oppnår maksdato for sykemelding 25.september. Dette er 2,5 måned før fødsel. Det vil si at jeg må gå 100% i jobb, pendle de 16 milene det utgjør t/r i den mørkeste perioden av året, med all elg som kommer ned fra sine gjemmesteder, for å slikke salt på veien. Med rasfare, med glatte veier(bør tross alt på kysten), med all annen pendling(sykehus, jordmor, lege), og med hjertet i halsen. Nå har jeg ikke bare meg selv å tenke på. Nå har jeg lille i magen også.

I tillegg sitter jeg å bekymrer meg over hva som kan skje om jeg blir skremt, om jeg bekymrer meg for mye, om jeg går rundt og er så redd som jeg er akkurat nå. Tenker det ikke er sunt for lille…

Nav kan ikke hjelpe. De står på 25.september. Akkurat nå lurer jeg egentlig på om de ønsker å lage helvette for folk.

Det var de som faktisk ba meg være sykemeldt i fjor til jeg fikk meg jobb, for at jeg skulle være aktuell for «sykemelding til arbeidsformidling»-opplegget deres. Jeg har alltid klart å ordne meg jobb selv. Dette var for at jeg skulle ha penger, selv om jeg ikke hadde jobb. Nå sier de at det ikke har gått lang nok tid mellom sykemeldingene.

Jeg har gitt en trussel til nav, og den står jeg ved, selv om det sikkert ikke er det lureste man gjør. Jeg sa at om det går galt med svangerskapet, saksøker jeg nav for å stresse meg.

Jeg har aldri likt bås-/boks-systemet de setter folk i. Og jeg er ikke den eneste.

Nå håper jeg, selv om jeg ikke tror det, at alt ordner seg til det beste. Men tiden vil vise…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.