En spirrevipps påvirkning

Dårlig uke

Nå må jeg først beklage for at jeg ikke har skrevet de siste dagene. En av grunnene er fordi det har vært såpass fint vær at vi har prioritert å gå turer. En annen er at jeg har hatt en veldig dårlig uke.

Jeg laget meg jo hjemmeside for å kunne skrive igjennom svangerskapet, og eventuelt annet som skulle dukke opp. Jeg ser jo at jeg trenger det. Hukommelsen min er som hos en gullfisk for tiden. Vi var på tur på søndag og en tur i går. Begge dagene klarte jeg å glemme telefonen hjemme. Jeg, som sikkert mange andre også, bruker jo telefonen som kamera. Å gå tur er rett og slett healing for sjelen. Akkurat i det øyeblikket jeg er ute i skogen eller på fjellet glemmer jeg alt. Ja, det er tungt å komme seg i lange oppoverbakker, når man har litt ekstra å bære på + at det er en ekstra som bruker blodomløpet, men med mange nok pauser klarer jeg det fint. Føler meg ikke i dårlig form i så måte.

Men utenom turene. Utenom at jeg også har vært på jobb, som for så vidt også er trivelig siden jeg er litt sosial der. Utenom… Nei, det var vel sånn sett det som ble utenom. Utenom det, så har uka vært dårlig. Jeg er vanligvis positiv. Jeg forsøker også å være mer positiv selv om jeg har en dårlig dag. Men nå overveldet det meg! Jeg er så redd! Jeg har mest lyst til å gråte! Og jeg har ingen å snakke med det om! Folk spør konstant; Hvordan føler du deg? Går det bra? Hvordan har du det? JEG VET IKKE! JEG HAR IKKE VÆRT GRAVID FØR! JEG ER LIVREDD! JEG HAR IKKE PEILING HVORDAN MAN ER GRAVID! JEG HAR MEST LYST Å GRÅTE NÅR DU SPØR!!! Det har jeg lyst å svare- rope ut! Men jeg svarer selvfølgelig; joda, so far so good. Har ingen «problemer», føler meg i fin form. Går på fjellet.
Og folk gratulerer, og roper av glede, omtrent…

Jada, det er vel bagateller. Men se for deg at du blir fylt av redsel i bilen på vei til butikken. Det er en helt vanlig ettermiddag, uten at noe er skjedd, og du kjenner tårene presser på. Det er helt forferdelig! Du kan liksom ikke styre det heller. Det verste er når du sitter å lurer på hvem du kan snakke med, og kommer på at du ikke kan snakke med noen, fordi du klarer ikke å forklare det. «Alle» vil si at det går bra. «Du er over det verste». «Du må nyte denne tiden». Jeg har snakket med jordmor og fastlege. Fastlegen er en overpositiv danske som mener at jeg må nyte, jeg må være positiv. Jeg fikk diagnose depresjon da jeg ikke var det, men fant selv ut at jeg var gravid. Han påstår ennå at jeg har depresjon. Jordmora mente jeg er hormonell(som de fleste under graviditet). Samtidig lurte hun på om det hadde skjedd noe hjemme, eller om dette hadde skjedd plutselig evt om jeg skulle snakke med psykolog. JEG ER REDD! Er det så vanskelig å skjønne? Jeg har mange kjente, men INGEN Å SNAKKE MED! Ja, jeg har mannen min- men han er mann… Jeg har ingen å snakke/spørre om graviditet! Ikke så dype følelser hvor jeg omtrent begynner å grine… Føler meg så dum da.

Jeg må finne en måte å takle dette på. Jeg har klart å takle ting alene før, finner nok en måte nå også. Men er godt å skrive det ut. Jeg er en åpen person, og skriver gjerne mine innerste følelser. Men jeg har vanskelig for å fortelle det høyt. Føler meg ikke forstått.

Ha en fin kveld <3

4 kommentarer

  • Ingjerd

    Du må ikke bagatellisere dine egne følelser, der er viktig og riktig for deg der og da. <3 Man kan bli livredd i svangerskapet, selvfølgelig.. Alle har forskjellige opplevelser av det å gå gravid, og alle sine følelser og opplevelser er like viktig og rett. Jeg husker selv hvor LIVREDD jeg var da jeg gikk med eldste barnet, og hadde heller ingen jeg "turte" å brette det ut til fordi da strigråt jeg av frykt. Men jeg vil tru at det er veldig normalt. 🙂 Og heldigvis var ikke alle dager slik.
    Du vet du kan spørre meg, og du har spurt meg flere ganger.. Ofte ler jeg og sier "yes, been there done that" Og andre ganger " ja dessverre, sånn kan det føles" .. 🙂 Jeg vet det er vanskelig å nyte når man er redd, men følg bølgen, stopp bilen og trekk dype åndedrag.. <3 Du er ikke alene. <3

    • Annek

      Takk❤ Og takk for at du e der! E så takknemlig😍 Æ liker jo å vite ka som skjer, og nu kan og skjønner æ ingenting! Men forstår jo at det gjør ingen første gang. Men e man kontrollfrik, så…🤪 men tusen takk for at du e der😘

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.